Etter gulldominansen i Milano var det store spørsmålet i norsk langrenn ikke hva Johannes Høsflot Klæbo hadde igjen å vinne – men om han i det hele tatt ville fortsette innenfor landslagsmodellen. I begynnelsen av mai kom svaret: Klæbo satser videre. Avtalen han har inngått med Norges Skiforbund, er imidlertid alt annet enn standard – og veien dit var brolagt med konflikt.
Forhandlingene har pågått lenge, og utfallet former ikke bare Klæbos hverdag. Det setter rammene for hele strukturen i norsk langrenn inn mot mesterskapsvinteren.
Tre samlinger – og et «hellig» USA-opphold
Den skreddersydde avtalen gir Klæbo en frihet ingen andre norske landslagsløpere har. Han forplikter seg kun til tre samlinger med landslaget. Samtidig tar skiforbundet regningen for tre av hans fire høydesamlinger.
Det viktigste punktet lar seg likevel ikke måle i kroner: Det private høydetreningsoppholdet i USA forblir urørt. Oppholdet beskrives som «hellig» – en del av opplegget som aldri var til forhandling.
Dermed har Klæbo fått gjennomslag for modellen han lenge har ønsket seg: landslagets ressurser i bunn, egen styring på toppen. For forbundet var alternativet verre – en sesong uten Klæbo.
Iversen-effekten
Avtalen fikk umiddelbart ringvirkninger. Emil Iversen (34) valgte å forlenge karrieren – og har vært tydelig på at Klæbo-løsningen var helt avgjørende. Slik Iversen har fremstilt det, var det snakk om begge eller ingen: Enten fortsatte de to sammen, eller så ble det ingen av dem.
For skiforbundet betyr det at én forhandling i praksis sikret to av lagets mest profilerte navn inn mot VM-vinteren.
Paragrafen som skapte storm
Prosessen frem mot enighet var alt annet enn harmonisk. Underveis vurderte forbundet å ta i bruk paragraf 205.2 mot både Klæbo og Astrid Øyre Slind – en bestemmelse som åpner for å frata løpere startretten dersom de takker nei til landslagsplass.
Fremstøtet fikk trenerne i privatlagene til å reagere skarpt, og saken utviklet seg til en prinsipiell dragkamp om styringen av norsk langrenn: Hvor langt kan forbundet gå for å holde de beste innenfor systemet?
For Klæbo endte konflikten med avtalen som nå ligger på bordet. Slinds situasjon er mer uavklart: Hun står ikke oppført på lagslisten for den kommende sesongen.
Laget som skal til Falun
Landslaget for 2026/27 har ellers fått en tydelig profil. På herresiden finner vi blant andre Amundsen, Klæbo, Valnes, Krüger, Nyenget og Northug, mens Pål Golberg og Sindre Bjørnestad Skar har takket for seg.
På kvinnesiden er Skistad, Weng-tvillingene og Heidi Weng blant de sentrale navnene i troppen som nå går løs på sommertreningen.
Målet er tydelig definert: VM i Falun fra 24. februar til 7. mars 2027. Der får den nye modellen – landslag på Klæbos premisser – sin første store eksamen.
